- Jeg håpet at Allan var uskyldig og ville bli løslatt. Slik gikk det ikke.

En person som rammes av en forbrytelse, er et offer. Det samme gjelder pårørende til dem som har vært utsatt for alvorlige voldshandlinger.

Men det finnes også en tredje kategori, en gruppe man sjelden snakker om – pårørende til en person som er dømt for en grusom forbrytelse som drap og har fått livstidsdom.

Helena Edén (47) og hennes to barn ( på 17 og 14 år) fra Timrå i Nord-Sverige tilhører denne kategorien.

- Når man leser at folk vil drepe barna mine på grunn av noe faren deres har gjort, blir man både redd, trist og fryktelig sint, sier hun.

Dømt for drap

Våren 2023 ble Helenas eksmann, Allan Karlström, dømt for drapet på 25 år gamle Liselotte. Han nektet straffskyld. 

Straffen ble livsvarig fengsel, en dom som senere ble stadfestet av den svenske hovretten ( tilsvarende i Norge er lagmansretten, red.anm.). Karlström hevdet hele tiden at han var uskyldig. Via sin advokat søkte han om å få saken prøvd i svensk Høyesterett, men fikk avslag.

I dag soner han dommen i Kumla fengsel, et av Sveriges sikreste fengsler hvor flere kjente forbrytere sitter. 

En av hans få nære venner er fortsatt ekskona Helena - selv om de skilte seg for 13 år siden.

- Vi har alltid vært venner, sier hun. 

Hun mener at det er viktig å fortelle sin historie som nær pårørende til en livstidsdømt drapsmann.

VANSEKLIG: – Jeg og barna mine er ikke de største ofrene – det er Liselottes foreldre, som har mistet et barn. Men vi som er pårørende til en livstidsdømt, er usynlige ofre, sier Helena. Foto: Anna Olofsson.

Hun og barna har besøkt Allan én gang siden han ble flyttet til Kumla.

- Det tar tid og koster penger å reise dit, med overnatting og alt, sier hun.

Til tross for at han er dømt for et brutalt drap, ser hun fortsatt den varme, glade og emosjonelle mannen hun en gang forelsket seg i.

- Slik jeg kjenner ham, er han ikke en person som kunne drept noen.

Helena, som er datter av en politimann, har god kunnskap om både politiarbeid og myndighetsprosesser – noe hun har stor respekt for. 

Hun har selv gått gjennom den 1200 sider lange etterforskningsrapporten mot sin tidligere ektemann og har dannet seg sin egen oppfatning. Men om han faktisk har begått forbrytelsen han er dømt for, ønsker hun ikke å uttale seg om.

- Jeg var ikke der da det skjedde.

Varmt, men turbulent forhold

Vi må tilbake nesten 25 år i tid, til sommeren 2000, da millenniet fortsatt var ungt. Gjennom en felles venn møtte den da 23 år gamle Helena ett år eldre Allan Karlström.

- Jeg skal ikke si at det var kjærlighet ved første blikk, men over tid utviklet vi en tiltrekning til hverandre som gjorde at vi ble et par.

I 2005 flyttet de til et hus i Timrå som tilhørte – og fortsatt tilhører – Helenas mor. Et år senere giftet de seg, og i 2007 fikk de sitt første barn, en datter. Tre år senere kom sønnen. 

Samlivet var både kjærlig og turbulent.

- De første årene var det mye av og på i forholdet vårt, men vi fant alltid tilbake til hverandre, forteller Helena. 

Det stormfulle skyldtes ofte at Helena mistet tålmodigheten, og ved et par anledninger gikk hun fysisk til angrep på Allan.

- For ti år siden fikk jeg diagnosen ADHD. Det forklarer hvorfor jeg i perioder har hatt det veldig vanskelig.

Hun beskriver Allan som den tålmodige i forholdet.

DOMMEN: Helena Edén med domspapirene som gjelder eksmannen Allan Karlström. Foto: Anna Olofsson

- En gang da jeg slo ham, satte han seg på gulvet og gråt. Den eneste gangen han skadet meg, var faktisk min egen feil. Jeg skulle slå ham, og han grep tak i armen min for å beskytte seg – så hardt at jeg fikk en blåveis.

Etter fem års ekteskap bestemte de seg for å skille lag, men de fant alltid tilbake til hverandre.

- Vi var samboere helt til 2017, da vi flyttet fra hverandre. Men selv da forble vi bestevenner. Han bodde bare en mil unna.

Ville ikke vite

Helena visste at Allan etter bruddet møtte andre kvinner, men var lite interessert i å høre om det. Han hadde også nevnt Liselotte.

- Men aldri med navn, bare at de jobbet sammen. Jeg visste ikke mer – og ville heller ikke vite mer. 

Sønnen bodde hos pappa annenhver uke, mens datteren selv valgte når hun ville bo hos pappa.

Da 25 år gamle Liselotte forsvant i begynnelsen av oktober 2022, var det Allan som først fortalte Helena at det var kvinnen fra jobben som var savnet.

- Han syntes det var ubehagelig. Jeg satte ham i kontakt med en venn i Missing People (svensk ideell organisasjon), siden jeg visste at de ville ha mer informasjon.

Etter at det ble kjent at Allan hadde hatt et forhold til Liselotte, ble mistankene rettet mot ham. Politiet beslagla blnat annet telefonen hans.

En halvtime etter at Helena hadde snakket med Allan en fredag ettermiddag, ringte en kvinnelig politibetjent mens hun var på vei hjem fra jobb. Politiet ba henne om å komme og hente sønnen sin, som befant seg hos Allan.

Helena spurte hva det gjaldt, men fikk ikke noe svar. Hun ante selvfølgelig at det kunne ha med Liselottes forsvinning å gjøre. Da hun kom til Allans bolig, så hun sperringene og at politiet ransaket både leiligheten og bilen hans.

SISTE BILDET: Det siste kjente bildet av Liselotte ble tatt av et overvåkningskamera på Coop i Timrå. Foto: Politiet

– Jeg spurte politiet om han var mistenkt for noe, men fikk ikke noe svar. Som datter av en politimann forsto jeg at det var noe alvorlig.

Samme dag ble Allan Karlström pågrepet, mistenkt for menneskehandel, alternativt ulovlig frihetsberøvelse.

Mange tanker surret i Helenas hode.

– Der og da var jeg overbevist om at politiet hadde tatt feil person, at Allan var uskyldig og kom til å bli løslatt.

At barnas far og hennes eksmann satt varetektsfengslet for en grov forbrytelse, innebar at familiens livssituasjon ble endret. Barna måtte være hjemme fra skolen i en uke.

– Jeg var veldig bekymret for hva barnas kamerater ville si til dem når de kom tilbake på skolen. Men heldigvis viste vennene deres stor forståelse. Også kuratorer og lærere tok godt vare på dem.

Noen dager senere fant politiet Liselottes døde kropp i skogen utenfor Kramfors. 

Allan ble da mistenkt for drap.

Trusler og hat

For Helena var det et mareritt. Hun håpet at det snart ville vise seg at eksmannen var uskyldig.

Hun forsøkte å fungere som normalt og var åpen om det som hadde skjedd. Blant annet var det arbeidskolleger av Allan som tok kontakt for å få vite mer.

– Mange syntes det var forferdelig og syntes synd på barna mine.

Men ikke alle viste medfølelse.

En kvinne som jobber med kriminalitetsforebyggende tiltak, ringte like etter at Liselotts kropp ble funnet og mente at Helena og barna burde søke om beskyttet identitet. Helena fikk vite at hennes og barnas personnumre lå ute på nettsiden Flashback.

SPOR: I sjøen ved Allan Karlströms sommerhytte ble jakken Liselotte hadde på seg på overvåkningsbildet fra Coop, funnet. Foto: Politiet

Noen hadde skrevet en anonym kommentar rettet mot Allan: «Jeg håper barna hans blir drept, så han får kjenne hvordan det føles».

- Jeg ble fly forbannet, sier Helena. 

- At noen kan sitte bak en skjerm og skrive noe så ondt om barna mine er uforståelig. Jeg skulle gjerne møtt den personen og spurt hvorfor.

En usynlig byrde

Helena understreker at hun ikke ønsker å ta oppmerksomheten bort fra Liselotte og hennes pårørende.

– Jeg og barna mine er ikke de største ofrene – det er Liselottes foreldre, som har mistet et barn. Men vi som er pårørende til en livstidsdømt, er usynlige ofre.

Mens Allan satt varetektsfengslet med restriksjoner i påvente av rettssaken, snakket de i telefon noen ganger og hadde fysiske møter ved to anledninger – overvåket av politiet.

– Etter at restriksjonene ble opphevet, ringte Allan nesten hver dag, og vi besøkte ham annenhver helg.

Allan Karlström har innrømmet at han har gjort seg skyldig i gravfredskrenkelse. Han har også erkjent at han handlet irrasjonelt og kjørte avgårde med kroppen.

Da saken skulle opp i lagmannsretten, ønsket Allans advokat at hun skulle stille opp som karaktervitne. I retten beskrev hun Allan som en trygg person, hjelpsom, empatisk og en god lytter.

– Den Allan jeg kjenner, er et rolig og hyggelig menneske, ikke en morder.

Hun håpet at lagmannsretten ville endre tingrettens dom. Slik ble det ikke, og at tingrettens livstidsdom ble stadfestet, føltes som en skuffelse.

– Jeg håpet på et annet utfall, men sånn ble det ikke.

TØFT FOR BARAN: Familiens livssituasjon er endret etter tragedien. - Barnas humør har variert fra dyp sorg til fullstendig likegyldighet, forteller Helena. Foto: Anna Olofsson

– Også foreldrene mine og vennene mine har stilt opp, noe jeg er utrolig glad for og takknemlig for. Selv har jeg bearbeidet sorgen ved å være åpen og svare på spørsmål fra folk. Det er bedre enn at de skal lese usannheter om oss på Flashback.

– Barnas humør har variert fra dyp sorg til fullstendig likegyldighet. Nå prøver vi å leve et så normalt liv som mulig, ut fra de forutsetningene vi har. Helena forteller at hun hadde en liten vennekrets allerede før alt skjedde, og hun har ikke merket at noen har tatt avstand.

– Og jeg bryr meg ikke om det finnes folk som snakker stygt om meg bak ryggen min, avslutter hun.

Allas har forsøkt å kontakte Allan Karlström i Kumla-fengselet. Gjennom sin advokat meddeler han at han avstår fra å uttale seg, med henvisning til at han mener alle involverte allerede har lidd nok.

Denne artikkelen ble først publisert i Allas, som i likhet med Dagbladet, er eid av Aller Media.