Hvordan du ordlegger deg i møte med Nav, og hva slags innstilling du har til egen helsetilstand, kan få betydning for utfallet av uføresøknaden.

Det mener Karstein Egeland, advokat og trygderettsekspert ved Advokatfirmaet Egeland.

Han har hatt mange Nav-saker på sitt bord som advokat, og har tidligere i karrieren behandlet ankesaker som dommer i Trygderetten. Og han ser en klar tendens: En del av dem som får avslag, oppfattes som uinteresserte i å være i jobb, og har allerede bestemt seg for at de vil ha uføretrygd.

- Du bør ikke kommunisere tidlig at du ønsker å få uføretrygd. Stå fast på at du gjerne vil være i jobb, og ønsker å forsøke å få dette til, i all kontakt du har med Nav, sier Egeland.

Dagbladet har vært i kontakt med Nav, som ikke ønsker å kommentere saken.

Tillit kan avgjøre

Fra 1. januar til 19. oktober i 2024 mottok Nav totalt 28 262 uføresøknader. Og mens åtte av ti (83 prosent) har fått innvilget uføretrygd, har 17 prosent fått avslag på søknaden sin.

I Nav-saker har saksbehandlerne et regelverk å forholde seg til. Men alle saker skal behandles individuelt, og det er relativt stort spillerom for skjønn, påpeker Egeland.

- Selv om vi liker å tro at det handler om en rent faglig vurdering, gjør det ikke bare det. Ofte spiller andre - og mer subtile - ting også inn.

Nøkkelordet er tillit, hevder Egeland.

Især når søkeren har en type helsesituasjon som ikke er så enkel å dokumentere, vil tillit ha en god del å si.

- En saksbehandler kan selvsagt ikke treffe et vedtak på bakgrunn av tillit, det må være forankret i mer objektive ting - som diagnoser og sykdom. Men tillit vil også ha en god del å si, ikke alltid, men ofte, sier han, og illustrerer med et eksempel:

- Hvis en saksbehandler eller en dommer ser at du gjør alt du klarer for å komme i jobb, vil det være tillitsvekkende og ofte telle positivt. Men snakker du veldig mye om din egen helsesituasjon og har mye fokus på problemene dine, kan det være vanskelig å overbevise om at du er for syk til å arbeide.

Dårlig kommunikasjon

Men det handler også om å vise folkeskikk - være hyggelig og vennlig, vise respekt for saksbehandlerens kompetanse og forstå at ting tar tid, påpeker han.

Det er heller ikke særlig lurt å personliggjøre saken ved å signalisere at det er en navngitt saksbehandler som egentlig er problemet.

- Formuleringer i retning av at Nav-saksbehandleren din er dum eller mangler empati, teller sjelden positivt. I noen saker skjærer forholdet seg helt mellom søker og saksbehandler, og da blir det vanskelig å bli hørt og forstått. Når kommunikasjonen med Nav blir veldig dårlig, fører det gjerne til at den enkelte blir mistroisk overfor systemet. Du vinner ingenting på å ha en for krevende innstilling til systemet.

Dersom prosessen fram mot uføretrygd skal gå så smidig som mulig, er det visse ting du bør tenke litt over, mener Egeland.

For det første er det en fordel å ha personlig kontakt med en saksbehandler.

- De som jobber i Nav, er lei av å få kjeft og negativ oppmerksomhet. Jeg har sett mange eksempler på at personer som har god kontakt med Nav og kommuniserer godt med saksbehandler, ofte får veldig god oppfølgning.

Legens rolle viktig

Det er heller ikke særlig lurt å ha for mye fokus på penger, mener han.

Ettersom uføretrygd er en helserelatert ytelse, er det ikke behovet for penger som vil være utslagsgivende for at du får innvilget uføretrygd. Du bør begrunne søknaden din ut fra at du har et helseproblem, ikke at du ellers vil slite med å få endene til å møtes.

Egeland trekker fram et eksempel der legen skriver i legeerklæringen at «pasienten ville fått en bedre hverdag og ro til å håndtere sin situasjon hvis han/hun hadde fått den økonomiske tryggheten som en uføretrygd gir».

- Her bruker man en baklengs-argumentasjon. Økonomiske problemer er en konsekvens av at du ikke får uføretrygd, men det skal ikke brukes som argument for å få stønaden - slik du kan hvis du søker om sosialpenger.

Sørg også for at dokumentasjonen som blir sendt til Nav fra fastlege, psykolog og spesialister, gir en god nok forklaring på helseproblemene dine.

- Be gjerne om å få se legeerklæringen før den sendes til Nav, så du kan være trygg på at du kjenner deg igjen i beskrivelsene. Her er det stor forskjell på hvor grundig legene er i sine legeerklæringer.

Mens en lege sjelden bruker for mange ord, hender det at pasientene selv skriver side opp og side ned om sine helseplager, mener han.

- Det finnes mange eksempler på folk som sender lange avhandlinger til Nav. Det fungerer dårlig, det er sjelden behov for å skrive mye for å forklare hvorfor man har behov for en stønad. Du kan godt skrive et par sider, men ikke åtte-ti.

Det bør heller ikke være for mye følelser og frustrasjoner i din beskrivelse av helseplagene.

- På den andre siden kan det stå veldig mye sterkt i legeerklæringer og spesialistuttalelser om hvordan du har det. Det blir likevel annerledes, fordi det er utenforstående fagfolk som har skrevet det.

«Snille» diagnoser

- Legg vekt på funksjon - ikke følelser - i møte med Nav, råder Anna Fryxelius, fagsjef i Norsk Revmatikerforbund.

- Det burde ikke være sånn, men i praksis opplever vi at Nav er «snillere» jo mer alvorlig diagnosen er. Visse diagnoser er også mer anerkjent hos Nav som veldig funksjonsbegrensende - og derfor lettere å få gjennom. Samtidig er det mange som har helt gyldige diagnoser, og likevel får avslag. Det kan skyldes at de i dialogen med Nav ikke har fått fram hvordan de har tapt funksjonsevne, sier hun.

Det er viktig å få fram de tingene du ikke klarer å gjøre lenger på grunn av helsa, mener Fryxelius.

- Fokuser på tap av fysisk funksjon, slik det er merkbart i livet ditt. Tallfest gjerne der det er mulig. Hvor lenge klarer du å stå/gå, og hvor lenge må du hvile etter en tur ut? Klarer du klesvask, husvask, handling, følge opp barn i hverdagen? Hvor mange dager i uka er du i stand til å gjøre fysisk krevende ting?

Veldig mange av dem som søker om uføretrygd, er flinke til å kompensere, mener hun.

- Du klarer kanskje å gå litt på jobb, eller gå ut en tur. Men så er det ikke synlig at du må hvile 15 timer etterpå, ikke har vasket klær på tre uker, og at alt har hopet seg opp hjemme. Du klarer kanskje ikke å holde orden på post og regninger, og funksjonsevnen er redusert.

Det er veldig vanlig å «ta seg sammen» når man skal til legen eller møte Nav, tror Fryxelius.

- Man kler seg opp og gjør så godt man kan for å være koherent, ordentlig og velformulert. Dermed ser ikke Nav deg på de dårlige dagene, når du ligger under dyna og ikke klarer å komme deg opp i det hele tatt, sier hun, og legger til:

- Vis hvordan du har det. Ikke pynt deg når du skal til legen eller til Nav og har det vanskelig. Hjelp dem å forstå, ved å vise ærlig hvordan du egentlig har det. Hvis du møter opp nysminket og fresh i pene klær, sitter rolig på legekontoret og sier at «livet er veldig vanskelig», sier kroppspråket ditt noe annet enn det du prøver å formidle. Møt opp i skitne joggebukser hvis du sliter med hverdagsfungering. Gråt hvis du er lei deg.

- Vær ærlig

- Vi er vant til at pasienter framstiller seg både verre og bedre enn det de egentlig er, sier Marte Kvittum Tangen, spesialist i allmennmedisin og leder for Norsk forening for allmennmedisin.

En lege som har kjent deg over tid, klarer gjerne uansett å fange opp hvordan du har det, mener hun.

- Nå er det jo ikke et mål i seg selv å oppnå 100 prosent uføretrygd. For de aller fleste er det best hvis man kan klare å være noe i jobb. Det er også mitt inntrykk at de færreste ønsker å bli uføretrygdet. Det gjelder å finne den beste løsningen ut fra hva som er det riktige og beste tiltaket, sier hun.

Det er uheldig å innrette seg med den målsettingen «om å oppnå noe bestemt», påpeker Kvittum Tangen.

- Det lønner seg alltid å være ærlig, ikke å framstille seg i den ene eller den andre retningen.