Gratulerer med 17. mai!

På nasjonaldagen feirer vi landets frihet og selvstendighet.

Som nordmenn nyter vi stor grad av frihet. Men noe kan bli enda bedre. Som friheten til å være oss selv.

Snart tre år har gått siden jeg fikk jobb som sex- og samlivsjournalist i Dagbladet.

Siden den gang har jeg møtt mange modige mennesker som har turt å fortelle åpent og ærlig om egne seksuelle preferanser.

De har invitert meg inn i sine hemmelige tabu-miljøer, og latt meg få delta på private arrangementer. Motivasjonen har vært å fjerne stigma og skam.

De fleste jeg skriver om ønsker å være anonyme i frykt for å bli utstøtt av venner, familie eller kollegaer, forteller de meg.

Det synes jeg er trist.

Utad framstår vi nordboere som litt trauste. Også i de aller mest private rom. Men jeg har sett en annen side av landet vårt:

Gruppesex, partnerbytte, pisking, binding, BDSM. Folk som nyter å påføre andre seksuell smerte - og folk som nyter å motta.

Det de har til felles, er at de er helt vanlige mennesker.

Alt fra kommuneansatte til advokater. Sykepleiere og førskolelærere.

Foreldre med barn. Gifte og single. Unge som gamle.

Sannsynligheten er stor for at du har en kollega, venn eller et familiemedlem som har utforsket et av disse miljøene - men som ikke tør å dele det.

Fordommene hagler der ute. Jeg hører det hele tida:

«Hvordan kan noen la partneren sin ha sex med andre?» «Perverse mennesker». «Folk som driver med BDSM er voldelige». «Folk med fetisjer er sjuke i huet».

MANGFOLD: La oss hylle alle former for seksualitet. Illustrasjon: Fedor Sapegin

Jeg forstår at noen synes det høres rart, sært og spesielt ut - men det handler i bunn og grunn om å få lov til å være seg selv.

Så lenge ingen blir skadet og alt er frivillig, må folk få lov til å gjøre som de vil. Det er min grunnholdning.

Alle jeg har møtt og snakket med i disse miljøene, har vært rause, gjestfrie, reflekterte og respektfulle mennesker som tar vare på folk rundt seg.

Jeg beundrer særlig deres respekt overfor hverandre.

I fjor var jeg på BDSM-fest.

30 gjester kledd i kink var samlet for å leve ut sine fetisjer. Ikke alle var aktive - noen ville bare observere.

Det var tydelige regler på klubben. Alkoholforbud for at de skal være i stand til å lese hverandres kroppsspråk og signaler. Stopp-ordene: grønn, gul og rød, hvor rød betyr umiddelbar stopp.

Fire vakter sirkulerte rundt og sørget for at reglene ble overholdt.

De var fysiske med hverandre, flere ble gule og blå. Et dramatisk syn. Men alt skjer under kontrollerte forhold. De involverte har skriftlige kontrakter og avtaler.

Etter den voldsomme seansen, blir de tatt vare på av de andre gjestene på klubben. Får ligge i fanget, mottar omsorg, kos og nærhet så lenge de har behov for det.

På andre erotiske klubber jeg har besøkt har flere av de mannlige gjestene fortalt at kvinner kan komme nakne og likevel få gå i fred. Tafsing forbudt. Ingen tar på hverandre uten lov. Da risikerer de utestengelse på livstid.

Det er mange koder å sette seg inn i.

Jeg husker jeg møtte et par i 60-åra. Kona hadde på seg et halsbånd der det stod «SLUT» med store bokstaver.

Da mannen gikk i baren var det nærmest umulig å få henne i tale. Etterpå skjønte jeg at slut betyr at hun er underdanig sin mann, og at all kommunikasjon med henne må gå via ham.

Det er langt unna det jeg personlig står for. Men jeg dømmer dem ikke.

Noen benytter seg av fargekoder for å signalisere om de er single, par eller åpne for å invitere noen inn. Fargene kan avsløre om par er på jakt etter en ekstra mann eller kvinne.

Selv om det er få klubber i Norge, arrangeres det flust av sex-fester rundt om kring i vårt ganske land.

Også i høytidene.

Jeg har snakket med kilder som forteller at de leier hytte på fjellet i påsken. Da står de på ski, går turer og har orgier på kveldene.

HYTTEKOS: Flere leier hytte på Geilo for voksenkos i påska. Illustrasjon: Fedor Spaegin

Før jul arrangerer klubbene temafest hvor alle stiller som «frekke julenisser og koner».

Om sommeren møtes swingerspar gjerne på campingplasser. De som er åpne for å invitere til erotiske opplevelser i vogna, signaliserer det med et rødt bånd eller et annet kjennemerke i rødt.

Og selveste nasjonaldagen er intet unntak.

Dagbladet er kjent med at det arrangeres opptil flere sex-fester på 17.mai. Kilder forteller til Dagbladet at det er flere steder å kaste stakken på grunnlovsdagen for de som måtte ønske det.

Veiene inn i miljøene - og mulighetene for litt ekstra høytidskos, er mange. Nettsider, private bekjentskap og klubber er kanskje det vanligste. Flere arrangerer også kafé-treff hvor man kan mingle og bli kjent med folk uten noe om helst seksuell aktivitet.

De har en egen krok på en helt vanlig kafé hvor de møtes én kveld i uka for å dyrke den gode samtalen.

I BDSM-miljøet må du møte ledelsen før du får inngang på festene.

Noen møter andre nordmenn på sex-klubber eller swingershoteller i utlandet og skaffer seg et nettverk på den måten.

Jeg er overrasket over hvor tilgjengelig disse tilbudene om sex er.

Det finnes uendelig mange grupper for de som ønsker tilfeldige sex-treff. Enten om det er ute i det fri, på treningsstudio, hoteller, båthavner eller festivaler. I storbyene så vel som på bygdelandet.

Mulighetene er mange. Men liker du best en monogam misjonær er det ingenting galt med det heller, tenker nå jeg. Så lenge all seksuell aktivitet skjer frivillig - synes jeg vi skal rope hipp hipp hurra for mangfold og nytelse i flere former.

Seksualitet er en viktig del av helsa vår - og den skal vi ta vare på.