Ved utgangen av mars 2025 fikk 374 500 personer uføretrygd fra Nav. Det er 1500 flere enn ved årsskiftet.

10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år mottok uføretrygd i mars 2025 - 0,1 prosentpoeng høyere enn på samme tidspunkt for ett år siden.

- Det har aldri vært flere mottakere av uføretrygd enn det er nå. Likevel er det viktig å påpeke at andelen av befolkningen som er uføre, har vært stabil de siste 20 årene, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

- Krevende å påvise

Siden 2010 har det vært en kraftig økning i tallet på uføre med psykiske lidelser, mens andelen med muskel-skjelettsykdommer har gått ned.

For å ha rett til uføretrygd er det et krav at sykdommen eller skaden er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis, sier advokat og trygderettsekspert Karstein Egeland i Advokatfirmaet Egeland.

- Av dem som har fått avslag på uføretrygd, er det en stor gruppe med personer som har såkalte diffuse lidelser, det vil si sykdom hvor diagnosen ikke er klar eller er vanskelig å påvise på grunn av manglende medisinske funn, sier han.

I denne gruppa finner man for eksempel ulike muskel og skjelettplager og utmattelsestilstander. En betydelig gruppe har også psykiske problemer eller en utviklingsforstyrrelse, slik som autisme og Asperger. Sistnevnte opptrer særlig blant unge. 

- For alle disse tilstandene kan diagnosegrunnlaget, alvorlighetsgraden og varighetene være vanskelig å fastsette. Det er ofte saker hvor man har kombinasjoner, altså at man både har somatiske og psykiske helseproblemer som opptrer sammen. Dermed kan også Nav-saken by på utfordringer. 

Problemene gjelder ofte at det er avstand mellom det brukeren beskriver som symptomer og utfordringer i arbeid, og det Nav vil legge til grunn, forteller han.

Må prøve mer

Mange med mer «diffuse» diagnoser får avslag på søknad om uføretrygd fordi Nav mener at det ikke er godt nok dokumentert at sykdommen er varig. Ofte ønsker Nav at pasienten prøver ut mer behandling og flere arbeidsrettede forsøk, sier han.

Særlig ME er en vanskelig diagnose å utrede for uføretrygd, blant annet fordi sykdommen ofte rammer yngre mennesker.

- Det er vanskelig å finne forklaringer på hva plagene skyldes, og om det dreier seg om ME eller noe annet. Det er mange eksempler på at ME-pasienter søker om uføretrygd, men ikke orker å gjennomføre det løpet som Nav krever, nemlig å skulle bevise at man er for syk til å jobbe - eller for syk til noen gang å kunne komme tilbake til arbeidslivet.

I noen slike tilfeller kan Navs krav virke urimelige, mener Egeland.

- Det kan bli en tilspisset situasjon mellom Nav som krever at unge må forsøke alt før de gir opp, og pasienten som er veldig syk. Noen ME-pasienter ligger jo i et mørkt rom mesteparten av tida, og de tåler ikke selv de minste utfordringer. Denne pasientgruppa går ofte lenge på arbeidsavklaringspenger, i påvente av at de skal bli friske nok til at man kan forsøke med noen form for tiltak, forteller han.

Arbeidsrettede tiltak skal gjennomføres med mindre dette åpenbart er uhensiktsmessig, sier Seniorrådgiver Sigurd Eggen i Nav.

- Dette kan for eksempel skyldes at vedkommende hevder å være for syk til å gjennomføre tiltak, eller at vedkommende mener det tidligere har vært forsøkt så mange ulike tiltak at nye tiltak ikke anses som hensiktsmessig, sier han.

Det skal da foretas en konkret vurdering av om vedkommende er for syk til å gjennomføre tiltak.

- Dersom dokumentasjonen i saken underbygger dette, kan det foreligge det åpenbare grunner for å unnlate arbeidsrettede tiltak. Dette må vurderes konkret i hver enkelt sak, basert på dokumentasjonen som foreligger, sier Eggen.

- Mange ulike meninger

Det er ulike oppfatninger av sykdommer som ME i det medisinske miljøet, sier advokat Egeland. Det kan også påvirke utfallet av en søknad om uføretrygd.

- Selv om ME er en diagnose som kan anerkjennes som et sykdomsgrunnlag, er det ingen tvil om at det er mange forskjellige meninger om sykdommen blant medisinere. Hva slags syn både legene som utreder pasienten, Trygderetten og leger i Nav-systemet har, vil nok ha ganske stor betydning for hva som blir utfallet av en slik sak.

Det handler også om tillit, påpeker advokaten.

- Min erfaring er at tillitsaspektet har stor betydning. Når pasienten har en diffus lidelse, er det jo vedkommende selv som forklarer og beskriver hvordan de har det. Den syke blir med andre ord den viktigste kilden til å definere sykdommen. Da sier seg selv at tilliten til en subjektiv fremstilling av symptomer er ganske avgjørende. Dette gjelder både når pasienten kommuniserer problemet overfor legen og Nav. Det bør den enkelte være klar over.

Relasjonen til legen er også svært viktig.

- Fastlegen skal kunne stole på din framstilling av sykdommen, og det gjelder derfor å være grundig og åpen og ha et godt forhold til fastlegen. Skal du søke om uføretrygd, er du nødt til å gå hele løpet med arbeidsavklaring. Der vil du møte systemet, ikke bare gjennom papirer, men gjennom veilederen din og personer som skal prøve ut hvilken arbeidsevne du har. Disse skal jo også ha tillit til at du virkelig har de store funksjonsproblemene som du har.

Har du en diffus lidelse, vil det ofte også være nødvendig å bli utredet av flere spesialister.

- Det vil kunne styrke fastlegens vurderinger. Det hender jo ikke sjelden at Navs rådgivende leger er uenige med fastlegen og spesialistene. Men det er fastlegen som kjenner pasienten best, og ofte har de mest realistiske vurderingene om hans/hennes arbeidsevne.

Avklaringen mot uføretrygd tar gjerne lengre tid for diffuse lidelser. Den lange ventetida kan i noen tilfeller forverre den enkeltes helsetilstand.

- Mange klienter sier at disse lange, drøye prosessene gjør dem mer syke. De bekymrer seg for framtida, for økonomien og manglende forutsigbarhet.

- Er det mulig å påvirke prosessen selv, så den blir kortere?

- Til en viss grad kan du nok det. Nav forventer at målet ditt er å komme tilbake til arbeid, og at du skal få behandling og prøve ut tiltak for å finne arbeid som passer til deg. Du kan forenkle prosessen med å være mer aktiv og snakke med fastlege og Nav-veileder om hva du tror vil være best i din situasjon.

Hvor langt skal man gå?

- Diagnosen i seg selv er ikke avgjørende, men hvilken funksjonsnedsettelse denne medfører og hvilke muligheter man har til å jobbe.

Det sier Njaal Langsrud Vive, senioradvokat og ekspert på trygderett i Codex Advokat.

Dette gjelder både fysiske og psykiske helseplager.

- Men etter min erfaring er det «lettere» å få uføretrygd med mer kjente diagnoser enn med de mer ukjente og kompliserte, sier han.

- Ved mer ukjente og diffuse diagnoser kan det nok være litt vanskeligere for både Nav og leger å vite hva slags behandling og hva slags arbeidstiltak som skal til, og hva kan man kreve eller forvente av pasienten. Hvor langt skal man for eksempel gå i å prøve ut forskjellig behandling ved en ukjent diagnose?

Ved vanlige diagnoser er det ofte et sett med kjente behandlingsmuligheter, påpeker han.

- Vanligvis prøver man ut en anbefalt behandling. Men hvis man ikke helt vet hva som er anbefalt for den spesifikke tilstanden, er det mer usikkert hva utfallet av behandlingen vil bli. Og vil man da likevel konkludere med at det er verdt et forsøk? Spørsmålet er gjerne hvor langt ut man skal bevege seg i å prøve noe nytt.

ME og fibromyalgi kan være eksempler på slike diffuse lidelser. Det er også såkalte sammensatte lidelser. Når noen har flere helseproblemer samtidig, kan det være vanskelig å avgjøre hvilken diagnose som er den primære årsaken til nedsatt funksjonsevne.

- Det kan føre til at man stiller feil diagnose, fordi noen symptomer overskygger det som egentlig er hoveddiagnosen. Da kan det være vanskeligere å finne rett behandling. Kanskje den behandlingen som man trodde skulle virke, har mindre effekt enn forventet. Og så blir det vanskelige å vurdere om man skal kreve mer eller ei.

Motstridende hensyn

For mer kjente diagnoser er det enklere å velge hvilken behandling som skal prøves ut.

- Da vet man også mer om hvordan man vurderer effekten av behandlingen, sier Langsrud Vive.

Også ved sammensatte psykiske lidelser kan det være krevende å finne årsaken til plagene og hvordan man skal gå fram for å behandle pasienten – og hva slags arbeidstiltak man skal kreve at vedkommende prøver ut.

- Det skal jo veldig mye til for å slippe å gå gjennom arbeidstiltak. For mindre alvorlige sammensatte psykiske lidelser har jeg erfart at det kan være ganske motstridende hensyn. Kanskje føler personen at han eller hun ikke har kapasitet eller helse til å gjennomføre arbeidstiltak, mens Nav viser mindre forståelse for dette.

Han legger til:

- Det er ingen tvil om at det er en påkjenning å bli sendt ut i et arbeidstiltak, og det vanskelig å trekke grensa mellom hva som er en for stor påkjenning, og hva som faktisk kan bedre arbeidsevnen.

Det er ikke opplagt når et arbeidstiltak kan forverre situasjonen, og når det kan være «hensiktsmessig», mener han.

- Da må gjerne fastlegen på banen og gjøre en vurdering om personen har en tilstand som gjør at han/hun ikke bør sendes i et arbeidstiltak.

Selv om man ikke helt vet hva som er riktig behandling, må man belage seg på å prøve ut mer enn det man selv tror kan være riktig, mener advokaten.

- Jeg vil også anbefale pasienten om å snakke med Nav. Selv om Nav-veilederen din ikke er lege, har Nav rådgivende leger, og det kan hende at de har en annen vurdering enn deg og din fastlege. Jeg tror dialog med Nav er nøkkelen til å komme raskere til de behandlingsformene som Nav eventuelt krever.

Ofte trengs det mer og bedre dokumentasjon på ukjente diagnoser, for å kunne bevise at det dreier seg om en reell sykdom.

- Denne dokumentasjonen er ikke alltid så lett å fremskaffe. Det gjør at det i mange tilfeller tar lengre tid å finne ut hva som egentlig er årsaken til uførheten. Er det underliggende sykdom eller noe annet? Ofte viser det seg at lidelsen er reell, men det tar lengre tid å avdekke sykdommen og forsøke å gjennomgå behandling.

Stigmatisert gruppe

Gro Sandvold, advokat med lang erfaring med Nav-saker, trekker fram fibromyalgi som en «vanskelig» diagnose.

- På 1990-tallet kom det en prinsipiell kjennelse i Trygderetten hvor man anerkjente sykdom også uten objektive funn. Men det gamle kravet om at det skulle være objektivt mulig å dokumentere sykdom, henger fortsatt litt igjen. Fibromyalgi er en sykdom som er basert på subjektive opplevelser. Denne pasientgruppa er blitt møtt med mye stigma og mistenksomhet og er ofte blitt beskyldt for å ha «vondt i viljen», sier hun.

Også de som sliter med lettere psykiske plager, og ikke passer inn i de vanlige diagnosekodene, kan ha vansker med å bli trodd.

- Man kan ikke ta røntgen eller blodprøve for å avdekke sykdommen. Min erfaring er at Nav i sin vurdering av pasientens arbeidsevne ikke alltid beskriver godt nok hvor invalidiserende plagene er. Dermed går det litt på troverdigheten løs.

Hun anbefaler dem som skal søke om uføretrygd, om å finne ut av hvilke opplysninger som er relevante å inkludere i kravskjemaet som skal fylles ut og sendes til Nav.

- Som advokat kommer jeg gjerne litt sent inn i saken, kanskje etter at klienten først har fått avslag på uføresøknaden, eller når saken er på vei inn i Trygderetten. Ofte ser jeg at fastlegen eller andre spesialister ikke har fått med seg alle relevante opplysninger i skjemaet.

Ett eksempel på dette er krav om ung uføre-tillegget.

- Tidligere sto det dette på kravskjemaet for arbeidsavklaringspenger: «Er du blitt ufør før fylte 26 år? Hvis ja, vil du si at det er en alvorlig sykdom?». For noen år siden forsvant ung ufør-beregningen for AAP, men den er høyst reell for dem som er uføre. Men på kravskjemaet for uføretrygd står det ingenting om dette. Du må selv være bevisst på å si ifra om at du ble ufør før fylte 26 år, og at du gjerne vil bli vurdert som alvorlig syk, sier Sandvold.

Hun gir følgende råd til dem som skal søke om uføretrygd:

- Send en skriftlig henvendelse til Nav. Hvis du har en type sykdom som ikke er så lett å dokumentere, bør du spørre hva som er viktig å få fram av medisinske opplysninger, og hva legen bør være påpasselig på med å inkludere. Bruk ordene «relevant» og «nødvendig». Dersom Nav ikke svarer deg godt nok, får du ikke den veiledningen som gjør at du klarer få saken din godt nok opplyst.

I tillegg bør du minne legen(e) dine om at det er visse opplysninger som er viktige å få med i legeerklæringsskjemaet som er et standardskjema for alle sykdomsbaserte ytelser.

- Når legen skal krysse av på spørsmålet om det gjenstår behandling, og svaret er «nei», må det begrunnes hvorfor det eventuelt ikke er hensiktsmessig med mer behandling og arbeidstiltak, og at dette er en varig sykdom. Hvordan er legens vurdering av din funksjon? Hvordan ser hverdagen din ut? Hva er det som gjør at du ikke kan utføre arbeidsoppgaver? Jo mer konkret legen er, desto lettere – og raskere – er det for Nav å foreta en vurdering.